Tankespire

Små refleksjoner for indre vekst

Dette er en samling korte refleksjoner.

Ikke for å gi deg svar.
Ikke for å lære deg noe nytt.

Men for å gi deg et lite rom.
Et sted å stoppe opp.
Et sted å puste litt mer fritt.

Disse tekstene er ikke ment å leses raskt.
De er heller ikke ment å “brukes riktig”.

Du kan lese én og legge resten bort.
Du kan komme tilbake senere.
Du kan la én tanke bli med deg – og la de andre ligge.

Tankespire er en gave til deg som har gått denne veien en stund.
En stille takk.
Og en påminnelse om at indre vekst sjelden skjer i store sprang,
men i små øyeblikk av ærlighet og vennlighet.

Les i ditt tempo.
På din måte.

— Håvard

Innhold

1: Når du glemmer deg selv litt for ofte
2: Du er mer enn stemmen du lærte å tie
3: Å ta plass – litt etter litt
4: Når du tror det er for sent
5: Det du tror om deg selv former mye
6: Små steg er ikke små
7: Når du begynner å se muligheter igjen
8: Et mildere blikk på deg selv
9: Mot i små doser
10: Når du reiser deg igjen
11: Å velge deg selv uten dårlig samvittighet
12: Et liv som føles ditt

Tankespire 1

Når du glemmer deg selv litt for ofte

Det er lett å sette seg selv på pause.
For å være snill. For å være behagelig. For å ikke lage bølger.

Jeg gjorde det i mange år – noen ganger fordi jeg ikke visste at jeg kunne velge annerledes. Andre ganger fordi det kjentes tryggere slik.

Og når vi glemmer oss selv over tid, kan livet begynne å miste noe av fargen sin.
Ikke brått.
Men stille.

Det er ikke egoisme å ta plass i eget liv.
Det kan være en måte å ta ansvar på.

En liten påminnelse:
Du har lov til å være en prioritet i ditt eget liv.

Tankespire 2

Du er mer enn stemmen du lærte å tie

Noen av oss lærte tidlig at det var tryggest å være stille.
Å ikke mene for mye.
Å ikke synes for tydelig.

For min del kom det fra et liv i et lukket religiøst miljø, der det å tenke selv hadde konsekvenser.
For andre kan det komme fra helt andre steder – oppvekst, relasjoner, arbeidsliv.

Uansett hvor det startet, er én ting viktig å huske:
Stillheten du lærte, trenger ikke definere deg for alltid.

Stemmen din er der fremdeles.
Selv om den har vært stille lenge.

En liten påminnelse:
Det som lever i deg, fortjener å få komme til uttrykk.

Tankespire 3

Å ta plass – litt etter litt

Å ta plass handler ikke om å rope.
Ikke om å presse seg frem.
Ikke om å bli en annen enn den du er.

Ofte handler det bare om å slutte å gjøre seg selv mindre enn nødvendig.

For meg tok det tid.
Selv etter at jeg var ute av det jeg kom fra, levde kroppen videre i gamle mønstre.
Som om den fortsatt måtte være forsiktig.

Det er rart hvordan vi kan være fri på utsiden,
men fortsatt bære begrensninger på innsiden.

Heldigvis kan det endres.
Litt etter litt.
I små, ærlige steg.

En liten påminnelse:
Å ta plass er sjelden én handling. Det er en prosess.

Tankespire 4

Når du tror det er for sent

Jeg møter ofte mennesker som sier at de burde ha begynt tidligere.
At toget er gått.
At det er for sent nå.

Men veldig ofte handler ikke forandring om å starte på nytt.
Det handler om å justere kursen litt.

Du trenger ikke rive livet ditt opp med roten.
Noen ganger er det nok å justere kompasset ett hakk.

Små justeringer i dag kan gi store utslag over tid.

En liten påminnelse:
Hvis tanken fortsatt gjør noe med deg, er det sannsynligvis ikke for sent.

Tankespire 5

Det du tror om deg selv former mye

Måten vi snakker til oss selv på, er sjelden nøytral.
Den blir til et bakteppe vi tar med oss inn i valg, relasjoner og situasjoner.

En stille tanke som
«Dette klarer jeg ikke»
kan etter hvert føles som en sannhet.

Men tanker er ikke alltid fakta.
De er ofte gamle konklusjoner vi aldri har stoppet opp og undersøkt.

Noen ganger er det nok å bytte én setning.
Ikke til noe overdådig.
Bare til noe litt mer åpent.

En liten påminnelse:
Historien du forteller om deg selv, kan endres.

Tankespire 6

Små steg er ikke små

Vi har lett for å undervurdere små steg.
Fordi de ikke synes så godt.
Fordi de ikke føles dramatiske.

Men nesten alt som virkelig har betydd noe i livet mitt,
startet med noe lite.

En tanke.
En beslutning.
En handling som knapt var synlig for andre.

Det er sjelden størrelsen som avgjør om noe forandrer livet.
Det er retningen.

En liten påminnelse:
Ett lite steg kan være nok for i dag.

Tankespire 7

Når du begynner å se muligheter igjen

Noen ganger blir livet smalere.
Dagene går i samme spor.
Blikket senkes uten at vi helt merker det.

Og så, plutselig, åpner det seg litt.
Ikke alltid fordi noe stort skjer –
men fordi noe inni oss løsner.

Muligheter forsvinner sjelden helt.
Ofte slutter vi bare å legge merke til dem.

En liten påminnelse:
Det kan finnes flere dører enn de du ser akkurat nå.

Tankespire 8

Et mildere blikk på deg selv

De fleste av oss snakker strengere til oss selv enn til noen andre.
Vi forventer mer.
Tilgir mindre.

Men utvikling skjer sjelden under press alene.
Den trenger også varme.

Når vi møter oss selv med litt mer mildhet,
kan rom åpne seg der det før var låst.

Ikke fordi vi gir opp ansvar.
Men fordi vi gir oss selv bedre vilkår.

En liten påminnelse:
Vennlighet kan være en sterk drivkraft for endring.

Tankespire 9

Mot i små doser

Mot trenger ikke være stort for å være ekte.
Det kan være stille.
Nesten usynlig.

En e-post du gruer deg til.
En samtale du har utsatt.
Et lite valg som går i en ny retning.

De fleste store endringer består av mange små øyeblikk av mot.

En liten påminnelse:
Mot kommer ofte etter handling, ikke før.

Tankespire 10

Når du reiser deg igjen

Vi faller alle.
Noen ganger åpent.
Andre ganger stille, uten at noen ser det.

Å reise seg igjen handler ikke alltid om styrke.
Ofte handler det om vilje til å begynne på nytt –
selv når det tar tid.

Hver gang du reiser deg, skjer det noe viktig.
Du velger livet én gang til.

En liten påminnelse:
En ny begynnelse kan komme mange ganger i et liv.

Tankespire 11

Å velge deg selv uten dårlig samvittighet

Det er lett å sette seg selv på pause.
For å være snill. For å være behagelig. For å ikke lage bølger.

Jeg gjorde det i mange år – noen ganger fordi jeg ikke visste at jeg kunne velge annerledes. Andre ganger fordi det kjentes tryggere slik.

Og når vi glemmer oss selv over tid, kan livet begynne å miste noe av fargen sin.
Ikke brått.
Men stille.

Det er ikke egoisme å ta plass i eget liv.
Det kan være en måte å ta ansvar på.

En liten påminnelse:
Du har lov til å være en prioritet i ditt eget liv.

Tankespire 12

Et liv som føles ditt

Til slutt handler mye om dette:
Om livet du lever, kjennes sant for deg.

Ikke perfekt.
Ikke ferdig.
Ikke uten tvil.

Men gjenkjennelig.
Som noe du faktisk er til stede i.

Når du lever litt mer i tråd med deg selv –
i små og store valg –
kan livet begynne å falle på plass på sin egen måte.

En liten påminnelse:
Den viktigste reisen går ofte hjem til deg selv.

Avslutning

Noen refleksjoner er ikke ment å føre deg et sted.
Bare å gi deg litt mer rom der du allerede er.

Hvis noe her har berørt deg,
kan du la det få følge deg videre –
uten å gjøre noe med det.

Du trenger ikke forstå alt.
Du trenger ikke ta med deg alt.

Indre vekst skjer ofte stille.
Når vi slutter å presse.
Når vi møter oss selv med litt mer åpenhet.

Ta vare på deg selv videre.
På den måten som er riktig for deg.

— Håvard