Å gi egne tanker mer plass
Når tillit, fornuft og samvittighet langsomt får rom
Ikke alle har sluttet å tenke
Ikke alle som står i en slik overgang,
opplever at de har sluttet å tenke selv.
Mange har alltid hatt egne tanker og vurderinger.
For noen handler denne fasen derfor ikke om å begynne å tenke,
men om å ta egne vurderinger mer på alvor.
Å gi dem litt mer plass.
Når autoritet flytter på seg
For mange har viktige spørsmål vært besvart på forhånd.
Av tradisjon.
Av autoritet.
Av fellesskap.
Når dette endrer seg, kan det oppstå en usikkerhet:
Kan jeg stole på meg selv?
Hva hvis jeg tar feil?
Slike spørsmål er ikke farlige.
De er ofte et tegn på at noe nytt er i ferd med å ta form.
Samvittighet uten klare rammer
Noen har lært at moral og ansvar er tett knyttet til tro.
Til regler.
Til faste svar.
Når dette løsner, kan det oppstå uro.
Men mange oppdager etter hvert at samvittighet, omsorg og ansvar
ikke forsvinner.
De kan trenge tid for å finne sin form.
Men de er ofte der.
Å øve seg over tid
Å gi egne vurderinger mer plass
handler sjelden om store konklusjoner.
Det handler om små øyeblikk:
å kjenne etter før man svarer,
å tillate seg å være usikker,
å justere kursen underveis.
Dette er ikke noe man bestemmer seg for én gang.
Det er noe man øver på, over tid.
Hvor denne siden stopper – med vilje
Denne siden er ikke ment å lære deg hvordan du bør mene.
Eller gi deg nye sannheter.
Den er ment å støtte en indre prosess
der din egen stemme får være med.
Også hvis den er stille i starten.
