Å miste tro – eller forandre den

Når troen begynner å gli

For mange skjer dette ikke som et brudd.
Det skjer mer som en langsom forskyvning.

Noe som før var selvfølgelig, blir mindre klart.
Ord som en gang ga trøst, gir ikke samme gjenklang.

Det kan være små ting:
en setning som skurrer,
et spørsmål som ikke lar seg legge bort,
eller en følelse av avstand til noe man før kjente seg hjemme i.

Mange prøver lenge å forstå hva som skjer,
uten helt å finne språk for det.

Mange mulige veier

Noen slutter å tro helt.
Andre tror fortsatt – men annerledes enn før.
Noen blir stående lenge i tvil, uten å vite hvor de ender.

Alle disse erfaringene er vanlige.

Det finnes ikke én riktig måte å gå gjennom en slik prosess på.
Og det er ikke et tegn på svakhet å bruke tid.

For mange handler dette mindre om hva man tror,
og mer om hvordan troen har vært vevd inn i livet.

Når tro og identitet henger sammen

Tro er sjelden bare tanker eller overbevisninger.
Den kan være knyttet til hvem man har vært,
hvilke valg man har tatt,
og hva som har vært rett og galt.

Når troen endrer seg, kan det derfor føles som om mer enn én ting står i spill.

Det kan vekke sorg, lettelse, frykt, skyld eller tomhet.
Ofte flere av disse samtidig.

Tvil er ikke det samme som svik

Mange har lært at tvil er farlig.
At spørsmål kan føre en bort.
At usikkerhet er et problem som må løses.

Men tvil er også en menneskelig reaksjon
når noe ikke lenger henger sammen slik det gjorde før.

Det betyr ikke at du har feilet.
Det kan bety at du prøver å være ærlig med deg selv.

Hvor denne siden stopper – med vilje

Denne siden er ikke ment å fortelle deg hva du bør tro,
eller hvor du skal ende.

Den er ment å gi språk og ro.

Det du opplever, er ikke unormalt.
Og det gjør deg ikke mindre verdig.