Når tilhørighet brytes

Når det ikke bare handler om tro

For mange er det ikke troen i seg selv som er det vanskeligste.
Det er det som følger med.

Relasjoner.
Fellesskap.
En plass å høre til.

Tro er ofte vevd inn i hverdagen, i menneskene rundt oss og i måten livet har vært levd på.
Når tro eller livssyn endrer seg, kan derfor også tilhørigheten begynne å vakle.

Noen ganger skjer det gradvis.
Andre ganger mer brått.
Av og til uten at noe har blitt sagt høyt ennå.

Fellesskap som en gang bar

For mange har et religiøst fellesskap vært mer enn et sted å samles.
Det har vært et sted man ble sett,
et språk for livet,
og en ramme for hva som var rett og galt.

Derfor kan tanken på å miste dette kjennes truende,
selv når noe på innsiden ikke lenger stemmer.

Det er mulig å være takknemlig for det som var,
og samtidig kjenne at det ikke lenger passer.

Begge deler kan være sanne samtidig.

Indre lojalitet

Mange bærer med seg en sterk indre lojalitet,
lenge etter at noe har begynt å endre seg.

Lojalitet til foreldre, familie, venner, ledere
eller til en versjon av seg selv man en gang var.

Dette kan gi tanker som:
Jeg skylder dem å bli.
Jeg burde være mer takknemlig.
Jeg har ikke rett til å endre meg.

Slike tanker er vanlige.
De betyr ikke at du tar feil.

Når avstand gjør vondt

Noen opplever at avstanden til andre øker,
uten at det har vært tydelige konflikter.

Samtaler blir vanskeligere.
Man holder tilbake det man egentlig tenker.
Eller man kjenner seg mer alene, selv blant mennesker man står nær.

For andre skjer bruddet tydeligere.
Relasjoner kjølner.
Kontakten endres.
Eller man blir møtt med bekymring, press eller avstand.

Begge deler kan være vondt.

Å savne det man forlater

Det er mulig å savne et fellesskap,
selv om man ikke kan bli værende i det.

Savn betyr ikke at du har gjort noe galt.
Det betyr at noe har hatt betydning.

Mange kjenner både lettelse og sorg,
skyld og lengsel,
samtidig.

Det er ikke selvmotsigende.
Det er menneskelig.

Hvor denne siden stopper – med vilje

Denne siden er ikke ment å fortelle deg
hvilke relasjoner du bør beholde
eller hvilke valg du bør ta.

Den er ment å gi språk til noe som ofte er stille og vanskelig å dele.

Det er lov å sørge over det som var.
Også når du ikke kan gå tilbake.